Hva er en bistandshund?

Bistandshund er et nytt begrep i Norge, skapt av oss for å kunne beskrive funksjonen hunden skal ha.

Bistandshund skal være et hjelpemiddel for mennesker med psykiske utfordringer og funksjonsvariasjoner. Personer som er psykisk sårbare og har en diagnose kan få livsendrende effekt av å få en spesialtrent hund som er nøye utvalgt etter sitt vesen, temperament og atferd.

Menneskets beste venn gir oss mange gleder, og som bistandshund kan hunder faktisk gjøre helt uvurderlige ting for mennesker med psykiske utfordringer. Som nær og trofast følgesvenn kan bistandshunden hjelpe med å få en normalisert hverdag ved å gi mennesket en trygghet både hjemme og ute i offentligheten gjennom sine helt spesielle egenskaper.

De fleste kjenner nok begrepet ’servicehund’, og forbinder det nok mest med en hund som assisterer mennesker som har fysiske funksjonshindringer.

En bistandshund hjelper og assisterer et psykisk sårbart menneske som har en psykiatrisk diagnose. Det gjør den ved å avlese sin eiers mentale tilstand, advare om påbegynnede anfall eller episoder, og hjelpe dem gjennom det med sitt nærvær.

Men hvordan kan en hund vite når et menneske får f.eks. et angstanfall?

Vitenskapelige undersøkelser viser at hunder klarer å lukte ut stresshormonet kortisol.

Ved et påbegynnende angstanfall vil da bistandshunden velge å påkalle eiers oppmerksomhet med innlært atferd, som hjelper å trygge mennesket og avbryte eller stabilisere anfallet.

På sikt, så hjelper denne samhandlingen mellom eier og hund med å lette symptomtrykket hos mennesket, hyppighet avtar og man får en bedre hverdag og økt funksjonsnivå.

Hvem kan ha en bistandshund?

På samme måte som bistandshunder blir utsatt for nøye utvelgelse når de skal trenes til sin livsoppgave, så må også hundeføreren vise seg som egnet hundeeier for å kunne motta et levende, spesialtrent hjelpemiddel.

Hundens ve og velferd kommer alltid i første rekke, og en bistandshundeeier må kunne ivareta et dyr i tråd med gjeldende lover, regler og normer innen dyrevelferd og dyrehold.

For å eie en bistandshund må man også være i stand til å trene sammen med hunden, slik lærer ekvipasjen hverandre å kjenne, og magien kan oppstå!

Hvilke andre hjelpehunder finnes?

Det finnes et utall forskjellige hjelpehunder, og tilbyderne av tjenester har stort spenn i sin kunnskapsbaserte tilnærming og seriøsitet. Vi har laget en liten oversikt over hvilke forskjellige hjelpehunder som brukes, og hvordan praksisen er i Norge og utland.

Neo Vida setter premisset riktig hund til riktig bruker, som betyr at at hundens ve og vel står i første rekke og at en potensiell eier må kvalifisere seg etter samme krav som Blindeforbundet bruker ved tildeling av førerhund for blinde og svaksynte.

Førerhund

Personlig assistent for en bruker.

Førerhund er en spesialtrent hund som hjelper sterkt svaksynte og blinde i sin hverdag. En godt opplært førerhund gir muligheten til å bevege seg trygt på egenhånd. Man kan gå hvor man vil uten å være avhengig av hjelp fra andre.

Denne hjelpefunksjonen er den mest utbredte bruken som de aller fleste kjenner til.

I Norge er det Blindeforbundet som har oppdraget med å utdanne førerhunder og trene førerne. Prosessen med å trene en førerhund tar to år, og den fremtidige eieren må gjennom kvalifiseringer og trening underveis.

I Norge er det NAV som godkjenner om du er kvalifisert for å søke om førerhund, og de godkjenner inntil 12 nye ekvipasjer pr år. Det koster 1.2 millioner kr å trene en førerhund, og Staten dekker kun halve kostnaden, så Blindeforbundet er avhengig av donasjoner og kalendersalg for å kunne hjelpe hele veien fram.

Førerhunden skal også fungere som en sosial partner og venn, og inngår derfor både under begrepene brukshund, tjenestehund, servicehund og familiehund.

Signalhund

Personlig assistent for en bruker.

Signalhund er en fellesbetegnelse for hunder som har fått spesialtrening i å signalisere eieren eller andre om ulike farer eller lyder oppstår.

Eksempler er en diabeteshund som varsler eieren om for høyt eller lavt blodsukker, en epilepsihund som varser eieren om et kommende epileptisk anfall, eller sterkt hørselsutfordrede eller døve som har lyttende hunder som varsler eier om f eks brannvarsler som går, eller at noen ringer på døra.

Signalhunder har i tillegg stor terapeutisk verdi og fungerer ofte som en støttehund utover forhåndsinnlærte samhandliger med eierne.

De skal også fungere som en sosial partner og venn, og inngår derfor både under begrepene brukshund, tjenestehund, servicehund og familiehund.

Serviceehund

Personlig assistent for en bruker.

Assistent for mange forskjellige brukere,eies ikke av en enkelt bruker.

Service /hjelpehund blir også kalt assistansehund, er en betegnelse på en hund som er trent til å hjelpe mennesker med forskjellige fysiske funksjonsvariasjoner. De kan for eksempel læres til å åpne dører, slå av og på lys, åpne skuffer, bære vesker, plukke opp ting, dra rullestol og et mylder av andre oppgaver den gjerne trenes til å utføre.

Hunden skal også fungere som en sosial partner og venn, og inngår derfor både under begrepene brukshund, tjenestehund, servicehund og familiehund.

Hundene trenes spesielt for en bestemt persons personlige behov, og det er nærmest ikke grenser for hva en hund kan trenes til å utføre. Såkalte hjelpehunder har vært trent til for eksempel å minne pasienter om å ta sine medisiner, hente medisiner (også ved symptomer), hente drikke, hente telefonen, ringe etter nødhjelp, vekke opp, slå av og på lys, styre (kjøre) heisen, slå av og på komfyr og TV m. m. De blir også opplært til å varsle ved innbrudd og brann .

Informasjon omservicehunder og hvordan anskaffe hjelpemiddelet finner du hos Norske Servicehunder.

Du finner forskrift om stønad til servicehund her:

Rundskrivet til forskriften finner du her:

Terapihund er en betegnelse på en hund som er trent for sosialterapeutiske oppgaver. Disse hundene benyttes til terapeutiske besøk hos mennesker som er innlagt ved f.eks. sykehus, sykehjem, psykiatriske institusjoner, fengsler og annet for å bedre livskvaliteten. Hundene må tåle å bli klappet og kjælt med av helt ukjente mennesker.

I Norge er NODAT (Norsk organisasjon for dyreassistert terapi), Dyrebar Omsorg og Norsk Terapihundeskole organisasjoner som utdanner og godkjenner av terapihunder.

De stiller strenge krav til både fører og hund som skal være en ekvipasje. Hundens lynne og evner testes samtidig som førerens evner til å forholde seg til pasienter og brukere er i fokus. Norsk Terapihundeskole og Dyrebar Omsorg (i samarbeid med NMBU) utdanner både frivillige og profesjonelle ekvipasjer (hund og fører), mens NODAT tilbyr kurs og evaluering for folk som vil jobbe frivillig med hunden sin.